Kultur- og natur LODs sandkasse

Tilgjengelig datasett

Riksarkivets LOD-sandkasse tilbyr en rekke ulike datasett i RDF-format. Bortsett fra folketellingen av 1910, som dekker hele landet, er samtlige datasett avgrenset til Telemark. Her finner du mer informasjon om følgende datasett:

  1. Folketellingen 1910
  2. Matrikkel 1838
  3. Matrikkel 1886
  4. Register til panteregistre
  5. Grunneiendommer
  6. DigitaltMuseum
  7. Askeladden
  8. MUSIT

1. Folketellingen 1910

Beskrivelse av kildematerialet

Ved kongelig resolusjon den 23. september 1910 ble det bestemt at det skulle gjennomføres en ”almindelig Folketælling” i Norge per 1. desember samme år. Tellingen skulle omfatte hele landet, dvs. alle bosteder i bygd og by. I tillegg ble sjøfolk om bord i norske og utenlandske fartøyer i norske havner eller i norsk farvann ført opp i egne skipslister.

Tellingen var nominativ, dvs. at hver enkelt person skulle føres opp med navn i tellingslistene. Dette var den sjette folketellingen av denne typen som ble gjennomført i Norge (tidligere i 1801, 1865, 1875, 1891 og 1900). Selve tellingsarbeidet ble påbegynt torsdag den 1. desember og ble fullført et par uker senere.

Du kan lese mer om folketellingen og digitaliseringen av den på Arkivverkets nettsider

Kartfesting

Gjennom eit samarbeid med Norsk kulturråd og prosjektet Kultur- og naturreise har Riksarkivaren sett i gang eit arbeid med å kartfesta alle dei 330.535 buplassane i 1910. Dette vert ein viktig del av datagrunnlaget som etaten vil tilby. Per januar 2014 har vi fått på plass koordinatar for om lag 80 % av desse bustadane gjennom å køyra saman dagens matrikkel (register over gardar, bruk og gatedresser) med opplysningane i teljinga. Det som vi ikkje har fått med på denne måten, må ein ta på andre og meir manuelle måtar.

Statistikk

Det budde 2.391.782 menneske i Noreg i 1910. Teljinga viser at det var 279.635 bustader på landet og 50.900 bustader i byane. På landet var buplassane knytte til gards - og bruksnummer. Det var og mange husmannsplassar i 1910. I byane var buplassane knytte til gateadresser.

Status for datasettet

Oversikt over innhold fylkesvis. Kolonnen HISCO angir prosentandel av personer som har et yrkes som er lenket til en yrkesgruppe i HISCO standarden. Kolonnen Kartfestet viser prosentandel av bygninger som har x/y koordinater. Kolonnen GAB viser prosentandel av bygninger som er koblet til Grunneinedomregisteret til Kartverket (demoversjon på disse sidene).

Fylke Publisert Bygninger Leiligheter Personer HISCO Kartfestet GAB
Akershus Delvis 18801 735 132038 89% 98% 94%
Aust-Agder 13647 4670 79229 87% 82% 75%
Bergen 5101 17180 78015 81% 58% -
Buskerud 18932 7706 128313 90% 99% 96%
Finnmark 6150 1637 41172 85% 93% 70%
Hedmark 22137 1617 140672 94% 99% 96%
Hordaland 22068 0 150871 94% 100% 95%
Kristiania 7423 53627 247552 74% 85% -
Møre og Romsdal 20811 6180 149546 92% 94% 63%
Nordland 24740 2319 173395 91% 98% 83%
Nord-Trøndelag 14003 1464 89242 92% 98% 93%
Oppland 19439 1602 122944 92% 99% 93%
Rogaland 21601 12651 144753 87% 91% 66%
Sogn og Fjordane 14656 277 92813 95% 99% 43%
Sør-Trøndelag 19938 9672 154720 91% 95% 83%
Telemark Ja 17338 5894 111350 86% 88% 59%
Troms 12006 1922 85579 91% 97% 92%
Vest-Agder 14422 5232 84882 89% 95% 74%
Vestfold 16911 9135 112422 88% 95% 65%
Østfold 20412 10341 155729 88% 97% 78%
Sist oppdatert: 26.11.2014

RDF-representasjon

Hele folketellingen vil bli gjort tilgjengelig i RDF format. Du kan lese mer om denne representasjonen under fanen Dokumentasjon.

Om datasettet

Lisens: Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge.

Kvalitet:

Om dataeier

Eier: Riksarkivaren

Publisert av: Arkivverket

Kontaktperson:
Lars Nygaard

2.Matrikkel 1838

Beskrivelse av kildematerialet

Den trykte matrikkelen fra 1838 er resultatet av et forarbeid som startet i 1818. Den er et landsomfattende register over Norges jordeiendommer, deres oppsittere (ofte eiere) og deres verdi. Finnmark var ikke med, og heller ikke byene. I denne matrikkelen ble det innført et nytt nummersystem, bestående av et matrikkelnummer for hver matrikkelgård (en hel eller del av en navnegård) og et løpenummer for hvert bruk. Begge numrene løper innenfor tinglaget. De erstatter det ”gamle” matrikkelnummeret fra 1700-tallet. Du kan lese mer om 1838-matrikkelen på lokalhistoriewiki.no.

Matrikkelen fra 1838 er for fylkene Hedmark, Buskerud, Telemark og Troms transkribert av Registreringssentral for historiske data ved Universitetet i Tromsø. Matrikkelen for hele landet er skannet i Riksarkivet.

Statistikk

Matrikkelen 1838 for Telemark fylke inneholder 5874 eiendommer (bruk).

Om datasettet

Lisens: Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge.

Kvalitet:

Om dataeier

Eier: Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø

Publisert av: Arkivverket

Kontaktperson:
Lars Nygaard

3.Matrikkel 1886

Beskrivelse av kildematerialet

Den trykte matrikkelen fra 1886 er resultatet av et forarbeid som startet i 1863. Den er et landsomfattende register over Norges jordeiendommer, deres eiere og brukere og deres verdi. Finnmark var ikke med, og heller ikke byene. Også i denne matrikkelen ble det innført et nytt nummersystem, bestående av et gårdsnummer for hver matrikkelgård (en hel eller del av en navnegård) og et bruksnummer for hvert bruk innenfor hver matrikkelgård. Gårdsnumrene løper innenfor herredet. De erstatter matrikkelnummer og løpenummer fra matrikkelen 1838, men begge seriene er med i den trykte utgaven. Du kan lese mer om 1886-matrikkelen på lokalhistoriewiki.no.

Matrikkelen fra 1838 er for hele landet transkribert av Registreringssentral for historiske data ved Universitetet i Tromsø.

Statistikk

Matrikkelen 1886 for Telemark fylke inneholder 9961 eiendommer (bruk).

Om datasettet

Lisens: Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge.

Kvalitet:

Om dataeier

Eier: Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø

Publisert av: Arkivverket

Kontaktperson:
Lars Nygaard

4.Register til panteregistre

Beskrivelse av kildematerialet

Et panteregister er en protokoll som inneholder et eiendomsbasert register til tinglyste dokumenter i panteboka. I panteregistret har hvert bruk typisk en side til disposisjon, og brukene er vanligvis i perioden 1886-1935 ført inn i gårds- og bruksnummerrekkefølge. Men det blir fort behov for å ta i bruk nye sider i panteregistrene, både når en side er fullskrevet og når det ved utskilling oppstår nye bruk. Etter hvert blir protokollene ganske uoversiktlige. Derfor har statsarkivene de seneste årene utarbeidet digitale registre til panteregistrene. Dette er databaser over eiendommene med nummer, navn og sidehenvisning til panteregistrene. De blir i praksis eiendomsregistre for herredet (tinglaget).

Du kan lese mer om panteregistre og pantebøker (sammen kalt tinglysingsmateriale) på lokalhistoriewiki.no og på Arkivverkets nettsider. Du kan også navigere og søke i det digitaliserte tinglysingsmaterialet i Digitalarkivet.

Statistikk

Registeret til panteregistrene for herredene Telemark omfatter 57708 eiendommer.

Om datasettet

Lisens: Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge.

Kvalitet:

Om dataeier

Eier: Riksarkivaren

Publisert av: Arkivverket

Kontaktperson:
Lars Nygaard

5.Grunneiendommer

Beskrivelse av kildematerialet

Om datasettet

Lisens:

Kvalitet:

Om dataeier

Eier: Kartverket

Publisert av:Arkivverket

Kontaktperson:
Arvid Lillethun

6.DigitaltMuseum

Beskrivelse av kildematerialet

DigitaltMuseum er de kulturhistoriske museenes felles formidlingsløsning for fotografier, gjenstander og kunst. DigitaltMuseum inneholder informasjon om 1,1 mill objekter fra 115 museer i Norge.

Registreringene er i all hovedsak basert på katalogiseringsstandardene for kulturhistoriske gjenstander og fotografier (se ABM-U). Objektene er registrert på forskjellige tider, på forskjellige institusjoner og av forskjellige personer, og det gjør at informasjonen kan avvike litt, selv på samme type objekter. De enkelte institusjonene kan ha ekstra informasjon om objektene.

Om datasettet

Lisens:

Kvalitet:

Om dataeier

Publisert av:Norsk kulturråd

Kontaktperson:
Lewi Nordby

7.Askeladden

Beskrivelse av kildematerialet

Askeladden inneholder data om kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, vernet etter plan- og bygningsloven, eller kulturminnefaglig vurdert som verneverdige.

Basen omfatter arkeologiske kulturminner som er automatisk fredet, eller som krever videre undersøkelser før fredningsstatus kan fastsettes (uavklart vernestatus), nyere tids kulturminner som er fredet, midlertidig fredet, vernet etter plan- og bygningsloven eller ansett som verneverdige. Med «nyere tids kulturminner» menes ettererformatoriske (etter 1537) bygg, anlegg og kirker.

Om datasettet

Lisens:

Kvalitet:

Om dataeier

Publisert av:Riksantikvaren

Kontaktperson:
Anders Olsson

8.MUSIT

Beskrivelse av kildematerialet

MUSIT er universitetsmuseenes felles IT-organisasjon, forankret i en samarbeidsavtale inngått første gang i 2007 mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og UiT Norges arktiske universitet.

MUSIT forvalter samlinger innenfor en rekke fagfelt, bl.a. arkeologi, botanikk, etnografi, foto, numismatikk, zoologi og topografiske arkiv.

Statistikk

RDF-representasjon og modell

Om datasettet

Lisens:

Kvalitet:

Om dataeier

Publisert av:MUSIT

Kontaktperson:
Jarle Ebeling